Tannhelse hos kjæledyr

God tannhelse er viktig både for mennesker og dyr. Visste du at svært mange dyr går
rundt med smerter og/eller infeksjoner i munnen uten at eier er klar over det? Dyr har i
utgangspunktet lite adferdsrepertoar for å si ifra at de har vondt, og særlig kronisk
smerte kan være vanskelig for dyreeieren å oppdage. Ofte er det slik at dersom dyret
viser symptomer på sykdom, har det allerede kommet ganske langt i sykdomsforløpet.

Tannstein/tannkjøttbetennelse

Et av de vanligste tannproblemene hos hund, katt og ilder er tannstein. Det starter med at plakk dannes fra matrester og bakterier, og legger seg som et tynt belegg langs tannkjøttranden. Dersom dette belegget ikke fjernes vil mineraler fra spyttet gjøre at plakket omdannes til tannstein, som sees som et brungult belegg på tennene. Alle tennene kan bli rammet av tannstein, men ofte er det på utsiden av hjørnetennene og de store jekslene i overkjeven at det først dannes.

Mengden tannstein som dannes, og hvor raskt det dukker opp varierer veldig mellom ulike individer. Dette kan skyldes genetikk, fôring, spyttets sammensetning eller tannstilling. Hunder med kort snute (pekingeser, mops osv) har ofte tett tannstilling, og dermed dannes det lettere tannstein. Generelt er det slik at små hunder lettere får tannstein enn store hunder. Dyreeier kan merke at dyret får dårlig ånde. Dersom tannsteinen ikke fjernes på et tidlig tidspunkt vil dyret først få en lett tannkjøttsbetennelse. Dette kan sees ved at tannkjøttet blir rødt og irritert, og at det
blør lett. Etterhvert utvikles det en inflammasjon også i tannens festeapparat slik at tannroten blir blottlagt, og over tid kan tannen løsne fullstendig. En løs tann kan være smertefull for dyret. I tillegg til å gi infeksjon og smerter i munnen har også tannstein flere negative effekter på dyrets helse. Dyr som går med kroniske infeksjoner får dårligere immunforsvar, og vil være dårligere rustet til å takle annen sykdom sammenlignet med friske dyr. Dyr med tannstein/tannkjøttbetennelse vil ofte også frigi bakterier og giftstoffer fra bakterier over i blodbanen, som så fraktes rundt i kroppen.
Bakteriene kan så slå seg ned og forårsake infeksjoner andre steder, særlig dersom dyret har andre problemer fra før av som f.eks nyresykdom, feil på hjerteklaffene osv.
Behandling av tannstein gjøres hos veterinæren. Der blir dyret lagt i anestesi, og tannsteinen fjernet med en såkalt scaler. Det virker kanskje voldsomt at dyret må legges i anestesi for å få fjernet tannstein, men det er faktisk nødvendig for at veterinæren skal få gjort en skikkelig jobb. Samtidig undersøkes tenner og munnhule grundig, og det vurderes om det er nødvendig med mer omfattende behandling, f.eks tanntrekk av skadede tenner. Til slutt poleres alle tennene slik at de får en glatt overflate.
Når det gjelder forebygging av tannstein er det flere ting man kan gjøre. Det aller beste er å pusse tennene på dyret ditt. Tannpuss bør gjøres hver eneste dag, hvis man pusser f.eks kun en gang i uken har det null effekt! Det beste er å få etablert tannpuss som en del av den daglige rutinen, da er det enklere å huske på. Tannpuss bør starte med en
gang valpen/kattungen kommer i hus, det er nemlig enklere å venne dyret til tannpuss jo yngre de er. Bruk en myk tannbørste og en tannpasta beregnet på dyr. Start med å la en finger gli over tennene, gi deretter masse ros og en godbit. Ikke stress eller tving dyret. Øk deretter vanskelighetsgraden gradvis ved å introdusere tannbørsten, og øke tiden man pusser. På denne måten forbinder dyret tannpuss med noe positivt. Det er viktig å bruke en tannpasta som er beregnet for dyr, disse har god smak og enkelte inneholdet også enzymer som skal hemme plakkdannelsen. Tannpasta for mennesker
inneholder fluor og kan faktisk gi forgifting hvis den brukes til dyr! Andre ting som kan ha en viss effekt med å forebygge tannstein er å fôre med tørrfôr, og det finnes også enkelte tyggebein som kan hjelpe noe. Det aller beste er allikevel tannpuss.

Skader, frakturer
Et annet ganske vanlig tannproblem er traumatiske skader. En brukket tann bør alltid vurderes av veterinær! Dersom tannen er brukket helt inn til rotkanalen får man alltid en betennelse i pulpa (bløtvevet i rotkanalen), og etter noen uker vil tannen dø. Bakterier føres inn i rotkanalen og opp til rotspissen, og det vil kunne danne seg en byll ved rotspissen. Dette kan gi konstante smerter, alle som har hatt tannverk selv vet hvor vondt dette er! Derfor skal alle tenner som har brukket inn til rotkanalen behandles, enten bør de trekkes eller rotfylles. Rotfylling krever endel oppfølging, og derfor velger mange å trekke tannen for å bli kvitt problemet for godt. Både hunder, katten og ildere klarer seg helt fint selv om man trekker flere tenner. Symptomer på tannverk kan være dårlig matlyst, dårlig ånde, sikling, hevelser, lavere aktivitetsnivå osv, men det er faktisk svært vanlig at eiere ikke merker noe i det hele tatt da dyr mangler adferdsrepertoar for å vise kronisk smerte. Derimot merker de fleste en forskjell etterpå, og forteller ofte at hunden/katten/ilderen har blitt mer aktiv og mer leken etter tannbehandlingen. Mange tror at skader på melketenner ikke trenger behandling, siden tannen allikevel skal felles.
Men skader inn til pulpa på melketenner vil som på permanente tenner føre til at tannen dør, og en død melketann resorberes ikke slik den skal, og blir derfor sittende i tannkjøttet. Derfor bør melketenner med slike skader også trekkes.

Retente melketenner
Valper og kattunger feller melketenner ved 3-7 måneders alder. Hos enkelte valper/kattunger faller ikke melketennene ut slik at skal, og bør da trekkes. Retente melketenner kan blant annet føre til feilstillinger av de permanente tennene, og er vanligst på fortenner og hjørnetenner. Dette problemet sees oftest på de små hunderasene. Er du usikker på om dyret ditt har felt alle tennene slik det skal, ta kontakt med veterinær snarest.

FORL
FORL står for Feline odontoclastic resorptive lesion, og er en svært vanlig tannsykdom hos katter. Sykdommen forekommer hos 30-60% av alle katter, og forekomsten øker jo eldre katten er. Årsaken til denne sykdommen er foreløpig ukjent. FORL er en ukontrollert nedbrytning av tennene av kroppens egne celler, det starter i tannroten og sprer seg oppover. Dette er veldig smertefullt for katten, og når man først kan se defekten på tannen har sykdommen allerede kommet ganske langt. Etterhvert vil tannen ofte løsne eller knekke. Behandlingen er å trekke de tennene som er rammet, slik at årsaken til smertene fjernes.

Gingivostomatitt
Gingivostomatitt er en sykdom som sees særlig hos katt, der katten før kraftig betennelse i tannkjøttet og munnslimhinnen. Lidelsen er smertefull, og ofte klarer ikke katten å spise som normalt. Årsaken er ikke helt klarlagt, men det er mulig at disse kattene har en immundefekt som gjør at den reagerer allergisk mot plakken som dannes på tennene. Det er også andre sykdommer som kan gi betennelse i munnen, derfor bør det også sjekkes for virussykdommer, nyresvikt, kreft osv. Medisinsk behandling fungerer ofte dårlig, og som regel må tennene trekkes for å bli kvitt betennelsen. I alvorlige tilfeller må alle jekslene trekkes. Katter klarer seg veldig fint uten tenner, og kan til og med spise tørrfôr uten problemer.

Kaniner/gnagere
Tannproblemer er også svært vanlig blant kaniner og gnagere. Hos disse artene er det ikke tannstein som er hovedproblemet, men derimot forvokste tenner. Tannproblemer sees oftest hos kaniner, marsvin og chinchilla - hos disse artene vokser både fortenner og kinntenner hele livet! De vanligst årsakene til dette er medfødte feilstillinger av tennene, traumatiske skader eller feilføring. Mange er ikke klar over at kaniner og gnagere har både fortenner og kinntenner. Kinntennene får man ikke sjekket selv, det er derfor viktig med jevnlige kontroller hos veterinær.
Hos kaniner ser vi av og til under- eller overbitt. I og med at tennene vokser hele livet er kaninen avhengig av at tennene treffer de motstående tennene, og slites mot disse. Ved over-/underbitt vokser fortennene forbi hverandre, og dermed kan de bli svært lange

 

Den beste behandlingen her er å trekke alle seks fortennene. Kaniner klarer seg veldig fint uten fortenner, de kan spise høy og pellets som før, men grønnsaker må kuttes opp i biter. Et annet alternativ er å borre ned tennene jevnlig. Dette er en dårligere løsning da behandlingen må gjennomføres mange ganger i året hele kaninens liv, og dessuten kan kaninen få sekundære problemer med kinntennene dersom ikke behandlingen utføres ofte nok. Kanintenner bør IKKE klippes, da det er smertefullt og kan gi sprekkdannelser både på langs og tvers i tannen. Langsgående sprekker kan gjøre at bakterier tas med ned i tannroten, og forårsake tannrotsbyller.
Forvokste tenner er ofte et resultat av feilfôring. Mange tror at kaniner, marsvin og chinchilla er avhengig av gnagestein og greiner for å slipe ned tennene. Dette er faktisk feil, det aller viktigste for tannslipingen er at dyret spiser nok høy! Svært mange gir dyrene sine feil fôr, dvs for mye annet ved siden av høyet. Mange dyr vil dermed velge bort det viktige høyet, og heller spise mer av det andre de får tilbudt. Når dyrene spiser høy tygger de på en slik måte at tennene slipes mot hverandre, men hvis de spiser for lite høy kan tennene vokse seg for lange. Mange tror også at dyrene deres ikke kan ha tannproblemer så lenge de tilsynelatende spiser som før og oppfører seg normalt. Dette er feil, kaniner og gnagere er byttedyr, og de vil derfor gjøre alt de kan for å skjule at de er syke. Vi ser ofte dyr med svært store tannproblemer som f.eks tannrotsbyller, tenner som har lagt sår i kinnet eller tungen, der eier ikke har merket noen forandring på dyrenes adferd. Når dyrene først viser symptomer ved at de sikler, spiser dårlig, går ned i vekt osv har de som regel vært syke i lang tid!

Det er ikke uvanlig å se traumatiske skader på tennene hos kaniner og gnagere. Vi ser ofte bruddskader på fortennene på dyr som f.eks har blitt mistet i gulvet. Heldigvis vokser tennene raskt ut igjen så lenge tannannlegget ikke skades, men man bør passe på at ikke den motstående tannen vokser seg for lang.
Et annet velkjent problem er tannrotsbyller. Eier oppsøker ofte veterinæren fordi de har sett at kaninen/gnageren har fått en hevelse på over- eller underkjeven. Matlyst og adferd ellers er ofte uforandret. Denne lidelsen har ofte avventende prognose. Når problemet oppdages er det ofte omfattende reaksjon i kjevebeinet, og behandlingen består i å trekke de involverte tennene, fjerne alt vev som er involvert, langvarig antibiotikakur og omfattende sårbehandling. Hvis betennelsen er for omfattende er avliving det mest humane alternativet.

Tannhelse har altså stor betydning for ditt dyrs helsetilstand og ikke minst
velvære. Derfor anbefaler vi helsekontroll med tannsjekk minst en gang i
året til alle dyr. Ta kontakt med klinikken på mail (info@molu.no) eller
telefon (02819) for å bestille tannsjekk til dyret ditt.
Veterinær Anja Ihle Hiller, mars 2009